Psykometri (psyko + metri: måling av psyken) er navnet på vitenskapsgrenen som omhandler de generelle teoretiske og metodologiske prinsippene for måling av mentale egenskaper og tilstander hos individer. Dette kan f.eks. være personens intelligensnivå, personlighetstrekk, hukommelse osv. I bred forstand dekker begrepet psykometri også over all bruk av matematikk og statistikk på psykologiske data. Spesifikt, så er begrepet assosiert med psykologisk testing, som er den mest brukte metoden for å måle psyken. Det viktigste praktiske formålet med psykometrien er å tilveiebringe metoder for å konstruere og utføre psykologiske tester. Dette gjør man ved å bruke kvantitative, statistiske teknikker som kan hjelpe til med å bestemme graden av nøyaktighet og gyldighet i resultatene til en test. Det er umulig for psykologer som forsker på eller utvikler målemetoder for den psykiske evnen ikke å ta i bruk psykometri for å sikre gyldigheten av arbeidet sitt. De psykometriske prinsippene er grunnen for at psykologi regnes som objektiv vitenskap.

Psykometrien har til hensikt å kvantifisere personlighetstrekk

Psykometri (psyko + metri: måling av psyken) er navnet på vitenskapsgrenen som omhandler de generelle teoretiske og metodologiske prinsippene for måling av mentale egenskaper og tilstander hos individer. Dette kan f.eks. være personens intelligensnivå, personlighetstrekk, hukommelse osv. I bred forstand dekker begrepet psykometri også over all bruk av matematikk og statistikk på psykologiske data. Spesifikt, så er begrepet assosiert med psykologisk testing, som er den mest brukte metoden for å måle psyken. Det viktigste praktiske formålet med psykometrien er å tilveiebringe metoder for å konstruere og utføre psykologiske tester. Dette gjør man ved å bruke kvantitative, statistiske teknikker som kan hjelpe til med å bestemme graden av nøyaktighet og gyldighet i resultatene til en test. Det er umulig for psykologer som forsker på eller utvikler målemetoder for den psykiske evnen ikke å ta i bruk psykometri for å sikre gyldigheten av arbeidet sitt. De psykometriske prinsippene er grunnen for at psykologi regnes som objektiv vitenskap.

Psykometri danner grunnlaget for psykologien

Psykometri (psyko + metri: måling av psyken) er navnet på vitenskapsgrenen som omhandler de generelle teoretiske og metodologiske prinsippene for måling av mentale egenskaper og tilstander hos individer. Dette kan f.eks. være personens intelligensnivå, personlighetstrekk, hukommelse osv. I bred forstand dekker begrepet psykometri også over all bruk av matematikk og statistikk på psykologiske data. Spesifikt, så er begrepet assosiert med psykologisk testing, som er den mest brukte metoden for å måle psyken. Det viktigste praktiske formålet med psykometrien er å tilveiebringe metoder for å konstruere og utføre psykologiske tester. Dette gjør man ved å bruke kvantitative, statistiske teknikker som kan hjelpe til med å bestemme graden av nøyaktighet og gyldighet i resultatene til en test. Det er umulig for psykologer som forsker på eller utvikler målemetoder for den psykiske evnen ikke å ta i bruk psykometri for å sikre gyldigheten av arbeidet sitt. De psykometriske prinsippene er grunnen for at psykologi regnes som objektiv vitenskap.

Psykometriske tester har en kvalitativ tilnærming

JavaScript (JS) er et dynamisk programmeringsspråk. Det brukes oftest for nettlesere hvor det er mulig for skriptene på klientsiden å kommunisere med brukeren, kontrollere nettleseren, kommunisere asynkront samt endre innholdet i HTML-dokumenter. JS brukes også i programmering på serversiden (med Node.js), i spillutvikling og i utviklingen av desktop- og mobilapplikasjoner. Til tross for navnet har JavaScript ikke mer enn en viss syntaktisk likhet med programmeringsspråket Java. Likheten mellom navnene kommer av mer historiske og kommersielle grunner enn av rent tekniske. JavaScript bygger objektorienterte innretninger på ideen om prototyper. Java er derimot et stort klassebibliotek som defineres av sitt grensesnitt. Det brukes også av andre programmeringsspråk, inkludert Ada og Eiffel.

Programmeringsspråket Javascript brukes bare på klientsiden

JavaScript (JS) er et dynamisk programmeringsspråk. Det brukes oftest for nettlesere hvor det er mulig for skriptene på klientsiden å kommunisere med brukeren, kontrollere nettleseren, kommunisere asynkront samt endre innholdet i HTML-dokumenter. JS brukes også i programmering på serversiden (med Node.js), i spillutvikling og i utviklingen av desktop- og mobilapplikasjoner. Til tross for navnet har JavaScript ikke mer enn en viss syntaktisk likhet med programmeringsspråket Java. Likheten mellom navnene kommer av mer historiske og kommersielle grunner enn av rent tekniske. JavaScript bygger objektorienterte innretninger på ideen om prototyper. Java er derimot et stort klassebibliotek som defineres av sitt grensesnitt. Det brukes også av andre programmeringsspråk, inkludert Ada og Eiffel.

Java og JavaScript er dynamiske programmeringsspråk

JavaScript (JS) er et dynamisk programmeringsspråk. Det brukes oftest for nettlesere hvor det er mulig for skriptene på klientsiden å kommunisere med brukeren, kontrollere nettleseren, kommunisere asynkront samt endre innholdet i HTML-dokumenter. JS brukes også i programmering på serversiden (med Node.js), i spillutvikling og i utviklingen av desktop- og mobilapplikasjoner. Til tross for navnet har JavaScript ikke mer enn en viss syntaktisk likhet med programmeringsspråket Java. Likheten mellom navnene kommer av mer historiske og kommersielle grunner enn av rent tekniske. JavaScript bygger objektorienterte innretninger på ideen om prototyper. Java er derimot et stort klassebibliotek som defineres av sitt grensesnitt. Det brukes også av andre programmeringsspråk, inkludert Ada og Eiffel.

Klassebiblioteket til programmeringsspråket Java brukes også av Eiffel

Ettbarnspolitikken er en politikk i Kina som via lovgivning forsøker å begrense den kinesiske befolkningsveksten. Regjeringen innførte politikken i 1979 i et forsøk på å løse problemet med overbefolkning i Kina. Politikken er kontroversiell både innenlands og internasjonalt, da den utgjør et problem i forhold til menneskerettighetene, samt forårsaker bekymring når det kommer til økonomiske og sosiale utfordringer i framtiden. Ettbarnspolitikken oppfordret par til bare å få ett barn. Denne begrensningen ble strengt håndhevet i urbane områder, men det fantes regionale forskjeller. På landsbygden fikk vanligvis par lov til å få to barn dersom det første ble funksjonshemmet eller var en jente. I 2011 falt arbeidsstyrken i Kina for første gang siden 1963. Politikken hadde også ført til en ujevn fordeling mellom antall gutter og jenter. Den merkelige kjønnsfordelingen ble tilskrevet det faktum at gutter tradisjonelt sett ble ansett for å være verdt mer, siden jenter skulle giftes bort.

Ettbarnspolitikken er i dag opphevet i Kina

Ettbarnspolitikken er en politikk i Kina som via lovgivning forsøker å begrense den kinesiske befolkningsveksten. Regjeringen innførte politikken i 1979 i et forsøk på å løse problemet med overbefolkning i Kina. Politikken er kontroversiell både innenlands og internasjonalt, da den utgjør et problem i forhold til menneskerettighetene, samt forårsaker bekymring når det kommer til økonomiske og sosiale utfordringer i framtiden. Ettbarnspolitikken oppfordret par til bare å få ett barn. Denne begrensningen ble strengt håndhevet i urbane områder, men det fantes regionale forskjeller. På landsbygden fikk vanligvis par lov til å få to barn dersom det første ble funksjonshemmet eller var en jente. I 2011 falt arbeidsstyrken i Kina for første gang siden 1963. Politikken hadde også ført til en ujevn fordeling mellom antall gutter og jenter. Den merkelige kjønnsfordelingen ble tilskrevet det faktum at gutter tradisjonelt sett ble ansett for å være verdt mer, siden jenter skulle giftes bort.

Det var regionale forskjeller i håndhevelsen av loven

Ettbarnspolitikken er en politikk i Kina som via lovgivning forsøker å begrense den kinesiske befolkningsveksten. Regjeringen innførte politikken i 1979 i et forsøk på å løse problemet med overbefolkning i Kina. Politikken er kontroversiell både innenlands og internasjonalt, da den utgjør et problem i forhold til menneskerettighetene, samt forårsaker bekymring når det kommer til økonomiske og sosiale utfordringer i framtiden. Ettbarnspolitikken oppfordret par til bare å få ett barn. Denne begrensningen ble strengt håndhevet i urbane områder, men det fantes regionale forskjeller. På landsbygden fikk vanligvis par lov til å få to barn dersom det første ble funksjonshemmet eller var en jente. I 2011 falt arbeidsstyrken i Kina for første gang siden 1963. Politikken hadde også ført til en ujevn fordeling mellom antall gutter og jenter. Den merkelige kjønnsfordelingen ble tilskrevet det faktum at gutter tradisjonelt sett ble ansett for å være verdt mer, siden jenter skulle giftes bort.

Ettbarnspolitikken gjelder ikke for par der den førstefødte er en jente

Fremstilling av glass er en urgammel oppfinnelse, men ikke så gammel som kunsten å lage keramikk. Dette er hovedsakelig fordi fremstillingen av glass krever en utrolig høy temperatur. Vanlig glass trenger over 1500 grader, mens noen spesielle typer glass trenger så mye som 2000 grader. Dessuten må man bruke flere forskjellige typer ingredienser, i stedet for å bruke én type råmateriale. Glass er dermed vanskeligere å fremstille enn keramikk. Når det er sagt, fremstilles det av det naturlig forekommende stoffet silisiumdioksid. Natrium tilsettes for å redusere blandingens smeltepunkt, og i tillegg tilsettes også andre oksider slik som natrium- og kalsiumoksider. Sammensetningen av råvarene varierer avhengig av hvilken type glass det er snakk om, og etter hvilken farge glasset skal ha. Gjennomsiktige krystallglass inneholder blyoksider, mens andre farger er resultatet av metalloksider.

Det er bare én type råmateriale i keramikk

Fremstilling av glass er en urgammel oppfinnelse, men ikke så gammel som kunsten å lage keramikk. Dette er hovedsakelig fordi fremstillingen av glass krever en utrolig høy temperatur. Vanlig glass trenger over 1500 grader, mens noen spesielle typer glass trenger så mye som 2000 grader. Dessuten må man bruke flere forskjellige typer ingredienser, i stedet for å bruke én type råmateriale. Glass er dermed vanskeligere å fremstille enn keramikk. Når det er sagt, fremstilles det av det naturlig forekommende stoffet silisiumdioksid. Natrium tilsettes for å redusere blandingens smeltepunkt, og i tillegg til det tilsettes også andre oksider slik som natrium- og kalsiumoksider. Sammensetningen av råvarene varierer avhengig av hvilken type glass det er snakk om, og etter hvilken farge glasset skal ha. Gjennomsiktige krystallglass inneholder blyoksider, mens andre farger er resultatet av metalloksider.

Natriumkarbonat øker smeltepunktet for glass vesentlig

Fremstilling av glass er en urgammel oppfinnelse, men ikke så gammel som kunsten å lage keramikk. Dette er hovedsakelig fordi fremstillingen av glass krever en utrolig høy temperatur. Vanlig glass trenger over 1500 grader, mens noen spesielle typer glass trenger så mye som 2000 grader. Dessuten må man bruke flere forskjellige typer ingredienser, i stedet for å bruke én type råmateriale. Glass er dermed vanskeligere å fremstille enn keramikk. Når det er sagt, fremstilles det av det naturlig forekommende stoffet silisiumdioksid. Natrium tilsettes for å redusere blandingens smeltepunkt, og i tillegg til det tilsettes også andre oksider slik som natrium- og kalsiumoksider. Sammensetningen av råvarene varierer avhengig av hvilken type glass det er snakk om, og etter hvilken farge glasset skal ha. Gjennomsiktige krystallglass inneholder blyoksider, mens andre farger er resultatet av metalloksider.

Oksider brukes for å farge glass

Dunning-Kruger-effekten er en kognitiv bias som er synlig når personer med ferdigheter på nybegynnernivå overvurderer sine egne evner. Denne effekten ble dokumentert og navngitt av psykologene David Dunning og Justin Kruger. Den forklares på følgende måte: Det nivået av forståelse som kreves for å forstå sitt eget ferdighetsnivå, har ennå ikke blitt oppnådd, noe som begrenser evnen til å anerkjenne grensene sine. Dunning og Kruger beviste effekten i 1999 gjennom en serie eksperimenter der de testet forholdet mellom individers vurdering av egne evner i forhold til deres evner i praksis. Disse viste at de minst kompetente individene hadde en tendens til å overvurdere sine egne evner. Dette gjorde de i tester av leseferdigheter, medisinsk praksis, bilkjøring, sjakk og tennis. Dunning og Kruger foreslo derfor at inkompetanse gjorde at et individ ikke ville være i stand til å gjenkjenne sin egen mangel på kompetanse eller forskjellen mellom sitt eget nivå og det ønskelige eller nødvendige nivået, samt å gjøre det umulig for dem å kunne evaluere andres ferdigheter. Dunning og Kruger foreslo også at det kun var mulig for personer å forstå sin egen mangel på ferdigheter først etter at de hadde fått nok opplæring og blitt dyktige i ferdigheten.

En inkompetent person er ikke i stand til å kjenne sin egen kompetanse

Dunning-Kruger-effekten er en kognitiv bias som er synlig når personer med ferdigheter på nybegynnernivå overvurderer sine egne evner. Denne effekten ble dokumentert og navngitt av psykologene David Dunning og Justin Kruger. Den forklares på følgende måte: Det nivået av forståelse som kreves for å forstå sitt eget ferdighetsnivå, har ennå ikke blitt oppnådd, noe som begrenser evnen til å anerkjenne grensene sine. Dunning og Kruger beviste effekten i 1999 gjennom en serie eksperimenter der de testet forholdet mellom individers vurdering av egne evner i forhold til deres evner i praksis. Disse viste at de minst kompetente individene hadde en tendens til å overvurdere sine egne evner. Dette gjorde de i tester av leseferdigheter, medisinsk praksis, bilkjøring, sjakk og tennis. Dunning og Kruger foreslo derfor at inkompetanse gjorde at et individ ikke ville være i stand til å gjenkjenne sin egen mangel på kompetanse eller forskjellen mellom sitt eget nivå og det ønskelige eller nødvendige nivået, samt å gjøre det umulig for dem å kunne evaluere andres ferdigheter. Dunning og Kruger foreslo også at det kun var mulig for personer å forstå sin egen mangel på ferdigheter først etter at de hadde fått nok opplæring og blitt dyktige i ferdigheten.

Dunning-Kruger-effekten indikerer at kompetente mennesker er bedre på å spille tennis og kjøre bil

Dunning-Kruger-effekten er en kognitiv bias som er synlig når personer med ferdigheter på nybegynnernivå overvurderer sine egne evner. Denne effekten ble dokumentert og navngitt av psykologene David Dunning og Justin Kruger. Den forklares på følgende måte: Det nivået av forståelse som kreves for å forstå sitt eget ferdighetsnivå, har ennå ikke blitt oppnådd, noe som begrenser evnen til å anerkjenne grensene sine. Dunning og Kruger beviste effekten i 1999 gjennom en serie eksperimenter der de testet forholdet mellom individers vurdering av egne evner i forhold til deres evner i praksis. Disse viste at de minst kompetente individene hadde en tendens til å overvurdere sine egne evner. Dette gjorde de i tester av leseferdigheter, medisinsk praksis, bilkjøring, sjakk og tennis. Dunning og Kruger foreslo derfor at inkompetanse gjorde at et individ ikke ville være i stand til å gjenkjenne sin egen mangel på kompetanse eller forskjellen mellom sitt eget nivå og det ønskelige eller nødvendige nivået, samt å gjøre det umulig for dem å kunne evaluere andres ferdigheter. Dunning og Kruger foreslo også at det kun var mulig for personer å forstå sin egen mangel på ferdigheter først etter at de hadde fått nok opplæring og blitt dyktige i ferdigheten.

Dunning-Kruger-effektens kognitive bias har ikke blitt dokumentert tidligere